Tilbake til Studieløpsprosjektet

 

Avisen

En rapport av


Sammendrag *
Bakgrunn *
Tidsplan *
Støttespillere *
Produksjon *
Distribusjon *
Internettversjon *
Oppmerksomhet om avisen *
Evaluering *
Problemområder *
 

 

  1. Sammendrag
  2. I februar 2001 distribuerte Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet en egen avis i 280.000 eksemplarer. Avisen var på 32 sider i tabloidformat og ble distribuert med Bergens Tidende, Haugesunds avis, Stavanger Aftenblad og Sunnmørsposten. I tillegg ble avisen sendt skoler, arbeidsformidlinger, ulike avdelinger i forsvaret, biblioteker og andre høgskoler og universitet. Avisen ble også delt ut til alle ansatte og studenter ved Universitetet i Bergen, samt stortingspolitikere, departementene og lokale politiske organisasjoner.. Det ble også laget en internettversjon av avisen. Mye av innholdet viste ferdige kandidater i arbeid og ulike forskningssamarbeid. Produksjon og distribusjon kostet 810.000 kroner og ble finansiert gjennom støtte fra ulike bedrifter fakultetet har forsknings- og utdanningssamarbeid med. Egne spørreundersøkelser viser at 28% av 3 års elever i videregående skole på Vestlandet har sett avisen. Av de nye studentene hadde 37% sett avisen og avisen blir omtalt som inspirerende og interessant. Interenettversjonen har vist seg å ha en jevn treff hele året.

    Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har fått 12% økt søkning. Samtidig har ansatte og studenter ved Universitetet i Bergen blitt mer kjent med omfanget og betydningen av egen arbeidsplass.

    Avisen kan bestilles på telefon 55583030, eller på E-mail: orakel@uhu.uib.no

  3. Bakgrunn
  4. I konkurransen om studentene var fakultetet som en del av Universitetet i Bergen blitt en av taperne. Dette mente fakultetet blant annet skyldtes manglende synliggjøring. Frem til da hadde fakultetet forholdt seg til ekstern studie-informasjon som en del av helheten ved Universitetet i Bergen, og overlatt til Informasjonsavdelingen/Studieadministrativ avdeling å gjøre overordnede prioriteringer. Det syntes imidlertid som om disse avdelingene ikke fikk de nødvendige ressurser til disposisjon for å kunne gjøre en tilstrekkelig innsats.

    Realfagene ved Universitetet i Bergen er spesielt utsatt i konkurransen om nye studenter fordi svært få velger realfagene i den videregående skolen. Samtidig er Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet en svært aggressiv aktør i mediebildet og konkurrerer om mange av de samme søkerene. Fakultetet forventet at bedre kunnskap om fakultetets studier skulle endre forholdet i denne konkurransen.

    Rekruttering av studenter var derfor hovedårsaken til at fakultetsstyret ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i møtet 27. september 2000 vedtok å lage en avis.

    Andre mål med avisen.

    I tillegg til økt rekruttering så fakultetet også flere andre muligheter ved å lage en slik avis.

    Bedre profilering av fakultetet
    Fakultetet spiller en viktig rolle i samfunnet innen utdanning og forskning, men også som fødselshjelper for nye foretak, støttespiller for eksisterende næringsliv og som faktaleverandør til offentlige etater og derved for viktige politiske vedtak. Det er imidlertid et problem at fakultetets viktige rolle ikke er godt nok kjent i samfunnet, noe som ikke gir den satsning som skal til for den utviklingen fakultetet mener er nødvendig.

    Økende behov for forskningssamarbeid
    Fakultetet er i dag svært avhengig av eksterne midler. Behovet for eksterne midler synes ikke å avta, noe som gjør det viktig å synliggjøre denne muligheten for flere kapitalsterke aktører. Samtidig stilles det økte forventninger til fakultetet som en bidragsyter til verdiskapningen i samfunnet gjennom økt forskningssamarbeid med næringslivet.

    Synliggjøring av etter- og videreutdanningstilbudene
    Fakultetet har i seinere år utviklet en rekke tilbud innen etter- og videreutdanning. I en del tilfeller har det imidlertid vært et problem å nå ut til alle potensielle deltagere med informasjon.

    Bedre kontakt med tidligere kandidater
    Fakultetet ønsker å opprette en alumniorganisasjon. I en startfase blir det viktig å nå ut til så mange som mulig med informasjon om organisasjonen. Vi vet at våre ferdige kandidater sitter spredd over hele landet, men med tyngdepunkt på Vestlandet. Informasjon om en slik organisasjon vil også være viktig for rekrutteringen av nye studenter.

    Forpliktelse til formidling
    I tillegg til forskning og utdanning stilles det også krav om formidling av ulike forskningsresultat og synliggjøring av nytteverdien for samfunnet.

    Tiltro til eget fakultet
    Fakultetet har i dag mange gode fagmiljø med tette kontakter til næringsliv og offentlig forvaltning. Ting kan tyde på at mange av våre ansatte ikke kjenner de kvaliteter som finnes ved fakultetet. Vi har også et problem med at studenter slutter ved fakultetet fordi de ikke ser et klart bilde av hva de kan bruke utdanningen til. Mer informasjon er derfor nødvendig for å øke tilliten blant ansatte ved fakultetet. Tillit blant fakultetets ansatte og studenter er helt nødvendig dersom andre skal ha tiltro til fakultetet.

    Ulike problemstillinger

    Hvorfor et avisbilag
    Kjennetegnet for aktiviteten ved fakultetet er kvalitet og dybde. Dette krever plass i det mediet vi velger å ta i bruk. Det må være mulig å bruke plass til lengre resonnement og ikke bare overfladisk tekst og bilder. Annonser og kinoreklame gir lite rom for fordypning.

    Ikke en brosjyre
    Artiklene i magasinet må kunne gå noe i dybden på de forskningsprosjektene som nevnes. Det kan derfor ikke gi et helhetlig bildet av fakultetet. For de som vurderer studier ved fakultetet blir det nødvendig å supplere med en mer helhetlig fakultetsbrosjyre.

  5. Tidsplan
  6. 1. Hente inn økonomisk støtte (oktober - november 2000)
    Etter vedtaket i fakultetsstyret 27.9.00 startet arbeidet med å hente inn økonomisk støtte. De fleste hadde gitt tilsagn ved utgangen av november måned.

    2. Bestemme innhold (november 2000)
    Artiklene i avisen var i stor grad knyttet til samarbeidet med støttespillerne. Det var derfor nødvendig å ha avklart hvilke støttespillere vi hadde før innholdet ble nærmere fastlagt.

    3. Finne journalister (første halvdel av desember 2000)
    Valget av journalister ble gjort på bakgrunn av det innholdet som var valgt.

    4. Journalister i arbeid (desember - første halvdel av januar 2001)
    Journalistene hadde frist til 15 januar.

    5. Setting/korrektur (siste halvdel av januar 2001)
    Bearbeiding av artiklene, plassering på sidene, korrekturlesning og finjusteringer ble gjennomført i en hektisk periode i slutten av januar og første dagene i februar.

    6. Trykking (6-8 februar 2001)
    Trykkeriet måtte ha endelig utgave 6. februar.

    7. Internettversjon (6-20 februar 2001)
    Internettversjonen ble utviklet fra den ferdige versjonen av avisen. Internettversjonen var på det meste klar da avisen kom ut i de fire avisene.

    8. Skape oppmerksomhet om avisen (midten av februar 2001)
    Det ble arbeidet for å få omtale av avisen i Radio, TV, i lokalaviser på Vestlandet og i de store riksdekkende avisene.

    9. Vedlagt aviser (midten av februar 2001)
    Sunnmørsposten 15.2, Haugesunds avis 17.2 , Stavanger aftenblad 17.2,
    Bergens Tidende 18.2.

    10. Distribusjon med post (midten av februar - slutten av mars 2001)
    Avisene ble pakket og sendt ut til skoler, arbeidsformidlinger, ulike avdelinger i forsvaret, biblioteker og andre høgskoler og universitet. Avisen ble også delt ut til alle ansatte og studenter ved Universitetet i Bergen.

    11. Evaluering (midten av februar - slutten av mars 2001)
    Det ble gjennomført evaluering i skoleklasser og foretatt tilfeldige telefonintervju.

    12. Hente inn betaling fra støttespillere (midten av februar - juni 2001)
    Oppfølging av innbetalingene tok en del tid.

     

  7. Støttespillere
  8. Fakultetsstyret garanterte for 500.000 kroner, men med stadig reduserte bevilgninger var dette et økonomisk løft som det var viktig å dele med andre. Dessuten ser utdanningssøkende mer og mer på jobbmuligheter etter utdannelsen. Derfor ble det valgt støttespillere med koblinger til våre aktiviteter, som alle er mottakere av våre ferdige kandidater. Det har vært viktig å velge ut annonsører som vi ønsket å bli assosiert med.

    Hovedargumentet for å få støtte til avisen gikk på problemet med at svært få velger å studere realfag. Det vil derfor bli et økende problem for bedriftene å få fatt i kvalifisert personale. Disse bedriftene/etatene har derfor felles interesser med Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i å rekruttere flere realister. Det ble formulert et eget skriv til bedriftene (vedlegg 1).

    Følgende bedrifter / avdelinger støttet avisen:
    Biosense
    Det norske meteorologiske institutt
    DnB
    EWOS
    Fiskeridirektoratet
    Fiskerinæringens Felles Kompetansestyre
    Havforskingsinstituttet
    Hydro
    Intervet Norbio
    Nera
    Norges geologiske undersøkelser
    Rogalandsforskning
    Rådgivende biologer
    SEVU (Senter for etter- og videreutdanning)
    UNIFOB (Universitetets forskningsstiftelse)
    Vesta
    Windriver (ICEsoft)

    Støttespillerne utformet (etter forslag fra redaktøren) en kort melding til avisens lesere. Denne meldingen inneholder bedriftens logo, en kort tekst om virksomheten og en kort tekst om behovet for realister.

    Offentlige instanser hadde liten vilje til å støtte avisen økonomisk i klar motsetning til de private aktørene. De offentlige etatene / avdelingene er imidlertid svært viktige samarbeidspartnere og vi valgte derfor å ta med meldinger fra Fylkeskommunen i Møre & Romsdal og Fylkesmannen i Rogaland selv om disse ikke kunne gi økonomisk støtte.

  9. Valg av innhold
  10. Innholdet i avisen tok i stor grad utgangspunkt i fakultetets satsningsområder som er vedtatt i strategisk plan og gjentas i fakultetets budsjetter. Derfor det fokusert på de fire områdene Informasjonsteknologi, Olje og gass, Havbruk og fiskeri og Miljø - klima. Det var også viktig å synliggjøre fakultetet som lærerutdanningsinstitusjon. For øvrig var det et poeng å vise forholdene for studentene ved fakultetet, ikke minst muligheten til å kombinere fag.

    De økonomiske støttepillerne ble plukket ut etter satsningsområdene og innholdet i artiklene skulle knyttes opp mot støttepillerne. I tillegg gikk redaktøren ut med en generell E-post til alle fakultetets ansatte som kunne komme med innspill til stoffvalg. Flere sendte inn slike forslag og noen av disse ble det laget artikler på.

     

  11. Produksjon
  12. Redaksjonskomité
    Det ble oppnevnt en egen redaksjonskomité som hadde ansvaret for innholdet i avisen

    Komiteen bestod av:

    Prosjektleder Harald Åge Sæthre (redaktør)
    Professor Erling Hammer
    Professor Anders Goksøyr
    Professor William Helland-Hansen
    Kontorsjef Kjetil Skog
    Studentrepresentanter var inne i en tidlig fase, men uteble seinere.

    Komiteen fikk følgende oppgaver (i kronologisk rekkefølge)

    1. Velge ut og prioritere hvilke støttespillere vi tok kontakt med
    2. Skissere hvilke artikler vi ville ha med i billaget.Målet var å ha for mange artikler til slutt som vi måtte prioritere mellom.
    3. Finne fatt i eksisterende artikler som kan benyttes fra QED, UiB-magasinet, Forskning, Fiskets gang osv , osv.
    4. Bidra med innspill til hvilke skribenter som kunne benyttes.
    5. Bidra med forslag til illustrasjoner og bilder
    6. Kvalitetssikring av de ferdige artiklene og deltagelse i prioriteringen av de artiklene som inngikk i sluttproduktet.

    Medlemmene fikk ansvar for hver sin temaområder.

    Komiteen hadde møte 25.10.00, 28.11.00 og 24.01.01.

    Det ble også gjennomført endel møter mellom ansvarlig redaktør og det enkelte redaksjonsmedlem, etter hvert også med aktuelle journalister.

    Journalister, fotografer og illustratører
    31 personer bidro med tekst til avisen og 42 med foto og illustrasjoner. Flest artikler skrev en journalist med 11 saker.

    Hvordan fant vi journalistene?
    De fleste journalistene ble kontaktet etter anbefaling fra informasjonsavdelingen og fakultetets egen studentavis QED. For å dekke saker i andre fylker og steder som lå langt fra Bergen ble journalister/frilansere i lokalaviser benyttet. Til de noe tyngre delene og hastesaker ble det tatt kontakt med eksterne firma.

    Journalistenes arbeidsgrunnlag
    Den enkelte journalist fikk et skriv på hva som var hensikten med avisen. De fikk oppgitt tema, kontaktperson(er) og hva som var målet med den enkelte artikkel.

    Deadline 15. januar
    Alle journalistene fikk en deadline 15.januar

    Bearbeiding av tekster
    Det var nødvendig med en del bearbeiding av tekstene etter gjennomgang av redaktøren og i siste instans redaksjonskomiteen. Dette var en tidkrevende prosess.

    Betaling - Avtaler
    Satsene ble utviklet underveis og det ble noe problemer med noen av journalistene som ikke hadde fått sett satsene før de kom i gang. Noen av journalistene som ble leid inn gjennom egne firma, eller som arbeidet frilans ute i distriktene, fikk betalt etter egne avtaler. De av skribentene som er tilsatt ved Universitetet i Bergen tok dette som en del av jobben og fikk ikke betalt. Det ble ikke laget noen avtaler som sier noe om rettigheter til stoffet i etterkant.

    Sats
    Informasjonsavdelingen stilte med en egen grafiker som nesten utelukkende konsentrerte seg om utforming av avisen i den siste halvdelen av januar måned Hovedtrekkene i utformingen kom frem gjennom et tett samarbeid mellom grafiker og ansvarlig redaktør. Grafikeren valgte å skanne mange bilder selv og brukte mye tid på å bearbeide bildene for god trykkvalitet.

  13. Distribusjon
  14. Bergens Tidende stod for trykking av 280.000 eksemplarer og besørget transport til de tre øvrige avisene samt restopplaget 25.000 til garasjen i Realfagbygget.

    Istikk i de fire store avisene
    Bilaget kom i Sunnmørsposten 15.2, Haugesunds avis 17.2 , Stavanger aftenblad 17.2 og Bergens Tidende 18.2. Her var søndag 18.2 i BT valgt fordi vi da visste at dette ble det eneste bilaget i en relativt tynn avis som kom en dag folk flest har god tid til å lese avisen. Dessuten har søndagsutgaven et lavere opplag som reduserte kostnadene uten at vi dermed tapte viktige lesere. De øvrige avisen hadde ikke søndagsavis og vi valgte en nærmest mulig dato hvor det var ledig plass til istikk.

    Utsending med post
    4 studenter ble leiet inn 6 timer i uken for å distribuere avisen til ulike målgrupper med post. Disse studentene var også nevnt i avisen som kontaktpersoner søkere kunne ringe inn til. Dessuten foretok de en del evalueringsarbeid.

    Skoler - høgskoler og universiteter
    Vi brukte informasjonsavdelingens adresselapper til skoler rundt i landet. Denne listen viste seg å trenge en del oppdatering. Det ble sendt ut en god bunke med aviser til "alle" videregående skoler i hele landet. Se appendiks for vedleggsbrevet til skolene.

    Også høgskoler og universiteter fikk sine bunker med aviser.

    Politikere - Politisk ledelse
    Her sendte de et eksemplar til hver eneste stortingspolitiker. Dessuten fikk alle de politiske partiene tilsendt et eksemplar, samt lokalavdelingene til partiene i de fire vestlandsfylkene. Også departementene og forskningsrådet fikk hver sin bunke av avisen.

    Vernepliktige, biblioteker og arbeidsformidlinger
    I listen til informasjonsavdelingen finner vi også vernepliktsavdelinger, biblioteker og arbeidsformidlinger, men også her skulle det vært oppdateringer.

    Kafeer
    Forsøksvis ble avisen sendt ut til kafeer i hele landet. Dette fordi dette er blitt viktige samlingssteder for ungdom.

    Ansatte ved Universitetet i Bergen
    Det ble sendt ut bunker av avisen til alle avdelingene. Det ble også sendt ut en egen E-post.

    Studenter ved Universitetet i Bergen
    Det ble sendt ut bunker av avisen til Realfagbygget, Høyteknologisenteret, Studia bokhandel, alle fakultetene, alle instituttene ved MN-fak og Karrieresenteret.

    Utdanningsmesser
    Avisen kom ut etter at de store utdanningsmessene var ferdige i 2001. Planen er å ha avisen tilgjengelig ved messer i 2002.

    Fysikkens dag
    Avisen Uhu! ble delt ut til alle elevene som møtte på Fysikkens dag.

  15. Internettversjon
  16. Straks den trykkferdige filen forelå ble tekst og bilder lagt ut på nettet på adressen uhu.uib.no. Internettversjonen var klar 15 februar og ble utviklet av hovedfagsstudenter ved fakultetet. Internettadressen var oppgitt flere steder i papirutgaven, blant annet på forsiden. Det ble også utviklet bannere med henvisning til avisen på nett. Slike bannere har ligget ute på flere av UiB's sentrale sider. Blant annet universitetets portal for nye studenter, studenter og næringsliv. I tillegg har fakultetets institutter linket avisen opp fra sine sider. Internettversjonen har gitt flere muligheter for tilbakemeldinger til redaksjonen.

    Formen på sidene er enkle og hovedpoenget har vært å få tekst og bilder raskt ut på nettet. Det er ikke hentet inn egen kompetanse på form og farge. Internettversjonen inneholder ikke annonsene fra støttespillerne, men direkte linker til støttespillernes egne nettsider.

  17. Oppmerksomhet om avisen
  18. I forbindelse med utgivelsen brukte redaktøren en del tid på å få omtale av avisen i media. Blant annet ble en datafil (PDF) av avisen sendt ut til media på hele Vestlandet og de store nasjonale mediabedriftene. Dette ble sendt ut i uken før avisen kom som vedlegg i avisene. Noen fikk også papirutgaven. Hensikten var at omtalen skulle skape oppmerksomhet og interesse, slik at flest mulig skulle finne fatt i og lese avisen.

    TV/Radio
    Nrk Hordaland lagde flere innslag om avisen. Blant annet var red. med i en direktesendt debatt. TV2 ville gjerne gå ut med enkeltsaker før de kom i avisen, men var ikke interessert i å omtale selve avisen. For øvrig var det lite respons fra TV/Radio.

    Aviser
    Bergens Tidende laget en artikkel om Uhu! lørdag 17.2.01, som var dagen før istikket kom i BT. Artikkelen hadde overskriften " Lokker nye studenter mot realfag". Artikkelen fokuserte også på de store kostnadene uten å nevne at mye var betalt av næringslivet. Redaktøren av Uhu! valgte å gi et tilsvar i samme avis tirsdag 20.2.01 (se vedlegg 3).

    Alle lokalavisene på Vestlandet ble oppringt. De ønsket i hovedsak å få oppgitt saker eller personer i avisen, som hadde tilknyttning til deres region. Noen lokalaviser hadde egne artikler om Uhu!

    Annonsering
    Det ble satt inn annonser om Uhu! dagen før i Sunnmørsposten og i Bergens Tidende. I Bergens Tidende ble det også satt inn en annonse øverst på første side den dagen Uhu! kom som istikk.

  19. Evaluering
  20. Etter at avisen var sendt ut, gjennomførte vi en del evalueringer for å se om avisen var blitt mottatt og lest. Det var også viktig å få vite positive og negative sider ved avisen.

    Spørreskjema i 3 klasse videregående skole
    Vi fikk hjelp av lærere/rådgivere ved Volda videregående skole, Sola videregående skole, Bergen Katedralskole og Voss gymnas. 98 elever i tredje året som leste matematikk, svarte på et spørreskjema etter å ha fått utdelt hvert sitt eksemplar av avisen. Det var en jevn fordeling av kvinner og menn. 28% hadde sett Uhu! tidligere, og 77% mente at det burde lages flere slike aviser. 68% mente at avisen gav et seriøst og sannferdig inntrykk, mens de resterende ikke var sikker på hva de skulle svare på dette. 79% vil bruke ordet informativ om avisen, 27% motiverende, 11% kjedelig, 13% mente det var for mye tekst og 4% mente det var for mange sider. Vi spurte også om synspunkter på Universitetet i Bergen. 73% mente at Universitetet i Bergen var viktig for samfunnet, mens de øvrige var usikker. 44% mente Universitetet i Bergen var et bra sted å studere, de øvrige var usikker. 11% mente at avisen Uhu! hadde endret deres syn på Universitetet i Bergen, mens 69% mente at den ikke hadde medført endring. Av de 98 skulle 32 søke opptak ved Universitetet i Bergen, mens 41 var usikker. Av de som ikke ville søke UiB nevnte 14% at de hadde planlagt et annet studium for lenge siden, 10% at Universitetet i Bergen manglet ønsket studium, 10% at andre lærested har bedre rykte og 9% at de ønsket å studere nærmere hjemstedet (de kunne gi flere alternativer). For øvrig var det få andre årsaker og NTNU var det lærestedet som ble nevnt flest ganger av de som ikke skulle søke UiB.

    Nye studenter høsten 2001
    Alle søkere til fakultetet (uansett prioritet) fikk tidlig i juni tilsendt et eksemplar av avisen sammen med annen viktig informasjon. Ved oppmøte til studiene gjennomførte vi en spørreundersøkelse som viste at 150 av 401 spurte hadde sett avisen før de fikk den tilsendt i juni. Dette utgjør 37% av de som startet opp. Av frie kommentarer nevnes: "interessant å se de ulike mulighetene. Øker motivasjonen", "positivt med en praktisk vinkling på nytten av realfag", "fikk meg til å velge UiB fremfor NTNU". Ordene bra, god og fin ble brukt av ca 50, men noen brukte ord som flott, glimrende, artig, oppmuntrende, innholdsrik og interessant. Svært få har negative kommentarer og dette går mest på at det er lite, eller for mye av noe, men tja og kjedelig er nevnt.

    Treff på nettsidene
    I perioden 5 februar til 3 september 2001 er sider under uhu.uib.no blitt "truffet" ca 65000 ganger hvorav 25000 av lokale maskiner ved Universitetet i Bergen og 40000 av eksterne maskiner. Av de lokale treffene kan vi trekke ut 12000 for administrasjon av sidene , noe som blant annet forklarer 8592 lokale treff i uken fra 13.2 til 19.2.

    Av de eksterne maskinene må det trekkes fra en del treff pga. av søkemotorer. Men det kan også legges til en en rekke treff pga. såkalte cache maskiner. Vi har fått inn ukentlige rapporter over antall treff med unntak av uken 27.2 til 5.3 som falt ut av tekniske årsaker. Resultatene er vist i figuren. I snitt har det vært 220 maskiner innom nettstedet ukentlig, og dette tallet har vært rimelig stabilt gjennom hele perioden med tendenser til økning ved semesterstarten. I uken 21.8 til 27.8 var det 385 maskiner innom, noe som er rekord for en uke. Til sammenligning har katalogen ved Senter for etter- og videreutdanning 15-1800 treff av eksterne maskiner i uken og 3-400 maskiner er innom den katalogen i uken. Uhu.uib.no er med andre ord en adresse med moderat antall treff, men det er verdt å merke seg at interessen for sidene er opprettholdt og hatt en viss økning etter søknadsfristen 15. april.

    Andre tilbakemeldinger

    Annonsørene
    Annonsørene har gitt positive tilbakemeldinger, og alle har betalt sin støtte til avisen uten noen motforestillinger. Følgende taes med:

    SEVU (Senter for etter- og videreutdanning)
    Gir tilbakemelding om en viss økning i treff på sine internettsider, men har for øvrig problemer med å skille ut om avisen Uhu! har bidratt til økt oppslutning om ulike kurstilbud. Imidlertid synes det klart at det nå er bedre og mer stabil oppslutning om flere tilbud enn det har vært tidligere. Dette kan imidlertid skyldes helt andre forhold.

    Rådgivende biologer
    Har gitt flere tilbakemeldinger på at de er blitt sett gjennom avisen.

    Klapp på skulderen
    Redaktøren har mottatt flere E-post, telefoner og personlige henvendelser med positive kommentarer og gratulasjoner med en bra avis. Flest av disse henvendelsene har kommet fra ansatte og studenter ved Universitetet i Bergen, men også andre har gitt rosende omtale blant annet flere rådgivere i skolen og Bergen Næringsråd.

    Manglende innhold
    Noen tilbakemeldinger gikk på at fagmiljøer savnet omtale av sine fag. Spesielt har kjemikerne rett i at kjemifaget fikk for liten oppmerksomhet.

    Layout
    Hovedsakelig har det kommet positive kommentarer på avisens layout. Men noen ansatte likte ikke avisens forside og teksten i artikkelen om Arboretet var utflytende.

  21. Resultater
  22. Økt rekruttering
    Det var 616 søkere som hadde satt MN-fak på 1.prioritet ved søknad til Samordnet opptak ved søknadsfristen 15.april 2001. Dette var en økning fra 549 i 2000 og utgjør en vekst på 12%. Denne veksten kom etter flere års nedgang i søkertallene i 1999 var det 618 og i 1998; 726.

    Av de som fikk tilbud i det ordinære opptaket svarte 486 ja til studieplass(474 i 2000, 520 i 1999 og 655 i 1998). Andelen ja svar steg nå høsten 2001 til 79% etter å ha ligget på 76% i tre år. Det er tatt opp 94 etternølere i det som Samordnet opptak kaller Restetorget. Tilsvarende tall i 2000 var 83 og i 1999 var det 70. Samlet antall ja-svar er kommet opp i over 580, og er over måltallet som er satt av universitetsdirektøren for fakultetet på 560. Til opplysning er fakultetets eget beregnede måltall på 490. For flere opplysninger om opptak og søkertall på nasjonal basis se http://www.so.uio.no/.

    Mer om de nye studentene høsten 2001 finnes her

    Vi kan her opplyse om at veksten i søkertallene kommer samtidig med at ungdomskullet er på sitt laveste og lavere enn i 2000. Det kan også opplyses at de øvrige MN-fakultetene i Norge har stagnasjon eller nedgang i søkertallene, noe som også gjelder de fleste andre frie fakulteter ved universitetene.

    Bakgrunnsdataene viser at veksten i søkertallene først og fremst kommer på Vestlandet hvor Uhu! kom ut som avisbillag. En del søkere skriver at Uhu! var utslagsgivende for at de søkte MN-fakultetet ved Universitetet i Bergen.

    Vi må imidlertid presisere at det er vanskelig å finne klare sammenhenger også med tanke på at det også ble innført andre tiltak for bedret rekruttering. Blant annet var det en større omlegging av formen på skolebesøkene.

    Bedre profilering av fakultetet
    Universitetets kontaktpersoner mot det politiske liv var svært oppsatt på at avisen ble distribuert personlig til stortingspolitikerne. Positive tilbakemelding fra Bergen Næringsråd gir et signal om at dette var et populært tiltak som er blitt lagt merke til.

    Økende behov for forskningssamarbeid
    Forhåpentligvis ble flere kjent med potensialet i våre forskningsmiljøer.

    Synliggjøring av etter- og videreutdanningstilbudene
    Hvilken betydning avisen har hatt er usikker, men det er nå bedre og mer stabil påmelding til kurs.

    Bedre kontakt med tidligere kandidater
    Mange har vært innom avisens internettsider om alumniorganisasjonen, noe som blant annet kommer av at tidligere kandidater er blitt observant på arbeidet med organisasjonen.

    Forpliktelse til formidling
    Avisen er blitt lest av så mange og har fått så mange tilbakemeldinger at vi må regne med at dette punktet er innfridd.

    Tiltro til eget fakultet
    Tilbakemeldingene fra ansatte og studenter er nærmest entydig positive og mange har påpekt at avisen viste mye de ikke kjente til om fakultetet. Redaktøren kan selv bekrefte at han ble imponert over det mangfold og den betydning for samfunnslivet fakultetet står for.

     

  23. Problemområder
  24. Tidsplanen
    Det beste tidspunktet for å utgi en slik avis synes å være i midten av januar, slik at man er i forkant av de ulike utdanningsmessene og flest mulig skolebesøk. Dette fordrer imidlertid at abeidet starter tidlig i høstsemesteret og kan komme i konflikt med semesterstarten om høsten. Det er nemlig helt avgjørende at det settes av nok tid til de ulike prosessene. Uansett må man imidlertid regne med topper i arbeidet hvor vanlig arbeidstid ikke strekker til, og det må derfor settes av ressurser til overtidsbetaling.

    Erfaringene viser også at det var helt avgjørende å gi journalistene en deadline. Denne datoen kan godt settes enda tidligere før dato for trykking. Selv om flere leverte i god tid, var det et flertall som valgte å levere siste dag. Dette medførte svært mye oppfølging av tekster i en fase hvor vi egentlig skulle ha fokusert på sats.

    Støttespillere
    Det var ikke vanskelig å hente inn økonomisk støtte fra næringslivet. Dette skyldes trolig en felles bekymring for at ungdommen velger bort realfagene og bedriftene i sin tur vil få problemer med å få fatt i kompetent arbeidskraft. Det er derfor ikke så sikkert at det blir like lett å hente inn slik midler til en mer generell avis om Universitetet i Bergen. Det er også et spørsmål hvordan bedriftene stiller seg til en mer landsdekkende og kostbar distribusjon.

    Innhold
    Kjemifaget var svært lite synlig i den første utgaven av avisen Uhu! Dette er spesielt ille i en tid hvor dette faget nærmest blir neglisjert av ungdommen. Et forsøk på å bedre dette med en artikkel i siste liten retter ikke opp dette bildet. Det må finnes mer rom til kjemifaget i fremtidige aviser.

    Skolen er svært viktig for fremtidig rekruttering av realister. Det er et spørsmål om ikke lærerutdanningen må få en enda mer fremtredende stilling i avisen.

    Det er et spørsmål om ikke alle er tjent med at avisen på sikt i større grad beskriver hele Universitetet i Bergen og derved alle de ulike mulighetene dette gir. En slik utvidelse reiser imidlertid flere spørsmål blant annet til økonomi og ansvar.

    Produksjon
    Redaksjonskomiteen fungerte godt under arbeidet, men det er vanskelig å sette sammen en liten og effektiv gruppe samtidig som representativiteten blir best mulig. For øvrig er det alltid et dilemma at vitenskapelig ansatte ved fakultetet er svært aktive personer som er mye på reiser, undervisning og møter. Dette aktivitetsnivået lager problemer når man skal sette av nødvendig tid til avisen i tillegg.

    Journalister, fotografer og illustratører var svært samarbeidsvillige i arbeidet med avisen, men det må utformes klare avtaler til lønn og rettigheter som presenteres på et tidligst mulig tidspunkt.

    Når men velger ut journalistene, er det en erfaring at det var lettest å samarbeidet med dem som hadde utdanning fra Universitetet i Bergen og helst fra realfag. Det var ikke avgjørende at personen hadde lang fartstid som journalist, eller hadde journalistutdanning.

    Sats
    Bilder må foreligge så tidlig som mulig fordi disse krever mye bearbeiding før de er av trykkbar kvalitet. I noen tilfeller må det også hentes inn nye bilder når bildene ikke kan benyttes i det hele tatt.

    Layouten i avisen har fått noen kommentarer fra journalister på at det er for mye tekst og at bildene er for små. Dette er imidlertid et bevisst valg fra redaktøren for å gi avisen et seriøst preg. Leseren skal se at vi har mer enn nok å skrive om, og leseren skal ikke trekke for mange paralleller til tabloidavisene som har samme formatet.

     

    Distribusjon
    I følge undersøkelsen blant 3. klassinger i videregående skole har 30% sett avisen. Utsendelse til skolene er derfor viktig. Alternativet til istikk i avis er fulldistribusjon med post. Da rekker vi imidlertid ikke alle de som har reservert seg mot uadressert reklame og det må gjøres regning med et langt større opplag hvor mange eksemplarer havner rett i søppelbøtten.

    Imidlertid viste avisene lite interesse for å følge opp Uhu! med skikkelig omtale, og post bør derfor være et mulig alternativ.

    Internett
    Det er verdt å merke seg at interessen for internettsidene er opprettholdt og faktisk har økt utover året. Innholdet er jo også svært tidsuavhengig og dette bør man være seg bevisst i videre tilrettelegging og utforming av sidene.

    En av årsakene til at såpass mange er innom sidene, er bannere plassert på noen av Universitetet i Bergen mest sentrale nettsider. Det var imidlertid ingen selvfølge å få på plass slike bannere og det er derfor viktig å holde en god dialog med Informasjonsavdelingen som har ansvaret.

    Layout på sidene kan forbedres og det er mange muligheter for å gjøre sidene mer attraktive gjennom interaktivitet og animasjoner. Dette bør det budsjetteres bedre for.

    Internettversjonen er en forenklet utgave av avisen, noe som rammer den viktige koblingen mellom universitet og støttespillere. Det bør derfor tilrettelegges for at også "annonsene" blir gjengitt på internettutgaven.

    Oppmerksomhet
    Effekten av avisen Uhu! avhenger nødvendigvis av i hvor stor grad den blir lest. Det er derfor viktig å få flest mulig bevisst på at avisen eksisterer og bli nysgjerrige på avisen, slik at den blir trukket frem og lest i steden for å forsvinne blant alt det andre. Det er derfor viktig at det settes av nødvendig tid og en del økonomiske ressurser til å planlegge og gjennomføre ulike tiltak. Det kan være mer aktivitet overfor media eller TV / Kinoreklame osv.

    Annonser i avisene Bergens Tidende og Sunnmørsposten
    Dette ble forsøkt i 2001 uten at vi kjenner noen effekt. Trolig er det imidlertid lurt å bruke andre medier for å skape denne oppmerksomheten. Det bør være i avisenes egen interesse at bilaget blir synliggjort blant leserne.

    Evaluering
    For å vite om avisen når frem vil det være ønskelig å fokusere mer på evalueringer i de konkrete målgruppene.

    Annet

    Samarbeidet med avisene
    Det var svært vanskelig å få til et samarbeid med avisene som distribuerte bilaget. Ingen så at dette var en positiv tilvekst som de selv kunne utnytte. Alle de fire avisene tenkte først og fremt på hvor mye penger de kunne hente fra oss. Bergens Tidende og Sunnmørsposten gav dog noe rabatt på annonser.

    Moms
    Produksjonen av avisen viste en svakhet i at momsutgiftene ikke kan avregnes. Dette utgjør store beløp. Dette er derfor et argument for å benytte eksterne til den økonomiske siden av produksjonen.

  25. Regnskap

Journalister, foto, illustrasjoner

90 000

Teknisk assistanse

4 000

Overtid fast tilsatte

30 000

Annonser

8 000

Trykk og istikk i aviser

632 000

Distribusjon post

30 000

Internettversjon

11 000

Div rekv

5 000

Totalutgifter

810 000

 


Vedlegg er utelatt fra internettversjoen

 

Tilbake til Studieløpsprosjektet