Høyere utdanning i Australia

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Bergen

Down – under – betterdifferent - similar

 

En rapport fra en studietur til fire australske universiteter

 

Innhold

 

Kart

Bilder 1

Bilder 2

Se mer om Studieløpsprosjektet

Forord.

Innledning.

Høyere utdanning i Australia.

Mitt valg av universiteter

Generelt om de besøkte universitetene.

Tidspunkt:

Frafallsproblematikken.

Oppfølging av foreldre, evt. ektefelle/samboer og andre.

Temaforedrag ved semesterstart

Studenter i førstelinjen.

Integrert ferdighetstrening i utdanningen.

Klare forventninger

Studiestruktur

Liten arbeidsdeling.

Utveksling.

Praktiske erfaringer

Besøkte universiteter

University of Sydney (UoS)

Generelt om studentservice.

Læringssenteret - ”Learning centre”.

Kontor for utenlandske studenter - International Student , Services Unit

Læringssenteret i matematikk - ”Mathematics Learning centre”.

Institute for Teaching and Learning.

Karrieresenteret

Studentrekruttering og markedsføring.

Psykolog og sosialrådgivning (Counselling Service)

Alumniorganisasjon (Development Services)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (The Faculty of Science)

Utveksling.

University of Wollongong (UoW)

Generelt om studentservice.

Organisering.

Enhet for Studentservice.

PASS (supplemental instruction/peer learning communities)

Læringsutviklingssenter (Learning Development)

Psykolog og sosialrådgivning (Counselling Service)

Kontor for utenlandske studenter - International Student Advisers.

Karrieresenteret

Unicenter

Internasjonalt kontor

Macquarie University (Macq)

University of New South Wales (UNSW)



 

Forord

Tildelingen av 250.000 kroner i pris fra utdannings og forskningsdepartementet gav økonomiske muligheter til å gjennomføre en studietur til Australia. Tidligere besøk ved universiteter i Storbritannia og USA har gitt verdifulle innspill til fakultetets servicetiltak overfor studentene. Siden det canadiske systemet ligger tett opp til USA valgte jeg denne gang Australia for å få et mest mulig helhetlig bilde på utdanningen i den anglo-amerikanske del av verden. Oppfølging av studenter er mer gjennomført i de anglo-amerikanske land, enn i Mellom- og Syd-Europa.

 

Spesielt er Australia interessant i en tid hvor australske universiteter blir viktige konkurrenter om studentene og når vi nå planlegger hvilke universiteter i utlandet fakultetet skal utveksle studenter med. I tillegg stilles vi overfor nye koordineringsutfordringer når det nå innføres bachelor- og mastergrader og enda mindre undervisningsmoduler. Australske universitet har lang erfaring med dette systemet, noe som kan være et utgangspunkt i vårt arbeid.

 

Jeg kan først og fremst takke Dr Margaret Edmond, Director, Student Services, University of Sydney og A/Prof Greg Hampton, Head, Student Services University of Wollongong for arbeidsplass, og for at jeg fikk møte så mange ulike aktører innen studentservice. Dessuten var Dr Adrian V George, Director, First Year Studies School of Chemistry en viktig døråpner til University of Sydney.

 

En slik reise gir svært mange inntrykk og opplevelser. Jeg har allerede implementert noen av de ideene som kom frem, i våre egne opplegg. I tillegg vil jeg fremover benytte erfaringen til å fremme nye tiltak og jeg vil opprettholde de faglige kontaktene. For meg personlig gav turen møter med fascinerende kultur, natur og ikke minst mennesker. Man er privilegert når man kan omdanne en mørk februar i nord til en lys og varm februar i sør. Dette var en opplevelse selv om jeg mentalt ”jobbet” omtrent døgnet rundt for å kunne få et best mulig utbytte av de ulike intervjuene. Takk til fakultetsledelsen som lot meg benytte deler av prismidlene på denne måten.

 

 

 

 

 

Harald Åge Sæthre

Prosjektleder

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitet i Bergen

 

 

 

 


UTDANNINGSKVALITETSPRISEN 2002

Fra Utdannings- og forskningsdepartementet

var på 250.000 kroner og dekket blant annet

 utgiftene til denne studieturen

 

Vi bryr oss!

Innledning

Denne rapporten er laget på bakgrunn av en studietur til fire universiteter i Australia i februar 2003. Rapporten gir først en kort oppsummering av høyere utdanning i Australia og de viktigste inntrykkene jeg sitter igjen med. Dernest presenterer jeg de fire universitetene med min oppfatning av ulike enheter og prosjekter. Jeg har tatt vare på en del brosjyrer og skriftlig informasjon for de som evt. ønsker å gå mer i dybden.

 

Høyere utdanning i Australia

Det er 37 offentlige universiteter i Australia, ingen høgskoler, som samlet hadde 726.000 studenter i 2001. 112.000 av disse studentene var fra andre deler av verden. Studentene må betale for å studere, men dette beløpet er relativt lavt for australske statsborgere. 83% av studentene er registrert på laveregradsstudier og det er relativt få som går videre til hovedfag. Studieåret starter i mars og avsluttes i november-desember da sommerferien starter.

 

Australske universitet er selektive ved opptak, noen er mer prestisjefylte enn andre og kan sette høyere krav. Studentene som starter opp ved de fleste universitetene har derfor rimelig gode forkunnskaper og arbeidsvaner, og det store flertallet greier seg bra. Frafall første året på under 20 % ved flere av universitetene, skaper ikke den store motivasjonen for bedre oppfølging av studentene. Til sammenligning hadde de frie studiene ved UiB frafall på over 50 % sist dette ble beregnet. Frafallet ved australske universiteter har imidlertid vært større og på begynnelsen av 90-tallet ble det iverksatt en del tiltak. Nå i 2003 er det imidlertid tydelig at de fleste universitetene som sådan er tilfreds med situasjonen, og presset på å redusere frafallet ytterligere kommer fra politiske myndigheter, noe som også involverer penger.

 

8 universiteter har slått seg sammen i ”TheGroup of Eight - G8” fordi de mener å representere Australias ypperste miljøer innen forskning.  Det kan imidlertid være et spørsmål om dette bare er fordelaktig for tilbudet til studentene.

 

Mitt valg av universiteter

Universitetene i Australia ligger spredt i ytterkantene av kontinentet, og det er store avstander mellom mange av lærestedene. Dette medførte at denne studieturen fikk et fokus rundt Sydney med besøk til universiteter som lå med kort reiseavstand fra sentrum av byen. I etterkant ser det ut som om dette var en god strategi, i og med at ansatte i ulike enheter for studentservice flytter mye i stillinger mellom universitetene. Dette medfører at mye blir gjort på tilsvarende måter ved ulike universiteter rundt i Australia.

 

Jeg valgte å bruke mye tid ved University of Sydney (UoS) og University of Wollongong (UoW). I tillegg var jeg innom University of New South Wales (UNSW) og Macquarie University (Macq).

 

Generelt om de besøkte universitetene

Alle de besøkte universitetene holder høy kvalitet. University of Sydney (UoS) og University of New South Wales (UNSW) rangeres blant Australias ypperste (er med i G8) og har en lang historie (for å være i Australia). Disse to ønsker å bli sammenlignet med Oxford, Harvard, Yale og lignende. Størrelsen og det selektive inntaket tilsier også at de ikke samsvarer med Universitet i Bergen.  Macquarie University (Macq) er relativt nytt og rangeres etter UoS og UNSW. Macq holder et høyt faglig nivå og er en mulighet for de som ønsker spesielle fagkombinasjoner. Macq sliter imidlertid med noe svakere økonomi, og det er nok for mange studenter for hver ansatt. Jeg fikk en følelse av at dette har vært en storhet som nå har falmet. University of Wollongong (UoW) er en tidligere campus under UNSW og er et mer regionalt universitet rangert etter de øvrige, en rangering det nok kan stilles spørsmålstegn ved ut fra det tilbudet studentene mottar. UoW er nok både i størrelse og ambisjoner mer en mellomting mellom Universitet i Bergen og en høgskole. UoW er mindre selektiv og har av den grunn mer likhetstrekk med UiB.

Tidspunkt:

Jeg valgte å reise ned i februar måned fordi man i Australia starter opp høstsemesteret i slutten av februar / starten av mars. Ved å komme i februar møtte jeg personalet i planleggingsfasen uten for mange studenthenvendelser, men jeg kunne også delta på ulike arrangementer i semesterstarten. I tillegg er februar en relativt rolig måned hjemme som ikke krever den samme oppfølgingen fra min side.

 

Frafallsproblematikken

I mitt arbeid med Studieløpsprosjektet er målet i første rekke å redusere frafallet blant de studentene som har startet opp. Se side 2 i dette heftet hvor prosjektet blir nærmere beskrevet. På mine studieturer er jeg derfor i første rekke på jakt etter undersøkelser som er utført for å kartlegge problemet med frafall og initiativer som er gjennomført for å redusere problemet.

 

Som USA har sin Vincent Tinto som guru innen frafallsproblematikk har Australia Craig McInnes. I større undersøkelser i 1994 og i 1999 har hans forskningsgruppe belyst ulike forhold for studenter i sitt første studieår ved 7 australske universiteter. Her slår man fast at grunnlaget for suksess legges i de aller første månedene av studiene. Det kommer frem at 25% av studentene oppholder seg mest for seg selv og har ingen venner på studiestedet. Av dette følger også at like mange finner det ubehagelig å delta aktivt i undervisningen. Den viktigste årsaken til å slutte begrunnes i den mentale helsen. Det påpekes også at over 30% er svært usikker på studievalget og det har skjedd en klar økning fra 42 % i 94 til 48 % i 99 blant dem som har problemer å motivere seg for studiene. I denne tidsperioden er det også en klar økning i andelen som har arbeid ved siden av studiene og en økning i hvor mange timer de bruker i slikt arbeid. Spesielt går dette ut over studieinnsatsen i helgene, men også i resten av uken.

 

Litt av årsaken til at McInnes gjennomførte en ny undersøkelse i 1999 var at det i perioden etter den første undersøkelsen i 1994 ble gjennomført en rekke tiltak, spesielt rettet mot første studieår, ved de fleste universitetene i Australia. Spesielt har det dukket opp en rekke Mentor prosjekter.

 

Men mitt besøk ga ikke et bilde av institusjoner i frontlinjen for å utvikle nye tiltak overfor studentene, noe som nok skyldes selektive opptak (nevnt tidligere). I visse sammenhenger er våre egne tilbud ved fakultetet bedre slik jeg ser det. Det er imidlertid enkelttiltak som virket interessante og som det bør vurderes å følge opp.

 

Oppfølging av foreldre, evt. ektefelle/samboer og andre

Ved noen av universitetene ble det arrangert ulike møter og laget egen informasjon til personer som vil ha mye med studentene å gjøre privat. Dette for at de kunne støtte best mulig opp om studentens innsats i studiene. Dette dukket opp som behov i en periode hvor studentene i mange tilfeller var de første i en familie som tok høyere utdanning, og den øvrige familie ikke forstod hvilken arbeidsinnsats som var nødvendig for å gjennomføre. Tvert imot forventet man ungdommens innsats på gården eller i familiebedriften og mente studier var noe luksus.

Jeg mener at dette kan være interessante tiltak. Selv om nå svært mange foreldre har høyere utdanning har de liten innsikt i den virkeligheten som møter dagens studenter.

 

Temaforedrag ved semesterstart

Det er mange faktorer som virker inn på studentenes studiehverdag. Vi vet at det er mye å hente på å gi studentene tips og ideer innen tidsplanlegging og lignende. Ved UNSW fikk de nye studentene et foredrag om hvordan de kunne styre kroppens kjemi og derved yteevne ved mosjon, kosthold, søvn, alkoholinntak osv. Slike temaforedrag med gyldighet for alle studenter ved alle fakultet kunne vært interessante å ha dag 2 i mottaket.

 

Studenter i førstelinjen

Ved UoS har de hatt stor suksess med å la studenter sitte i førstelinjen når potensielle studenter kontaktet universitetet. Jeg tror det har mye for seg å tenke rollemodeller og identifikasjon i denne fasen. Dessuten er man langt mer bevisst på å utnytte den informasjonen som henvendelsene gir.

 

Integrert ferdighetstrening i utdanningen

Med utdanningsreformen er det et klart mål at ulik ferdighetstrening skal inngå i utdanningen. Å få dette til på en kvalitativ god måte er komplisert, spesielt på generelle ferdigheter som eksempelvis skriving. Ved UoW har man latt topputdannede i engelsk gå inn og hjelpe fagmiljøene med å integrere engelsk skriving på en best mulig måte i studieløpet. Dette synes å gi gode resultater, men er også tidkrevende.

 

Klare forventninger

I samtaler med personalet ved UoW kom det stadig klarere frem at noe av det mest vesentlige vi kan gjøre er å være entydig på hva som ble forventet av studentene i en undervisningsenhet.

Dette ligger nå inne i den nye kvalitetsikringsplanen for Universitetet i Bergen, noe jeg mener er noe av det viktigste vi kan følge opp.

 

Studiestruktur

Utdanning i Australia har lenge benyttet gradene bachelor og master. De fleste universitetene legger likevel vekt på å være fleksible for studenter som vil bytte program, eller inkludere mer utradisjonelle fag i gradene. I noen studier trekkes dette veldig langt, og det benyttes store ressurser i å hjelpe studentene til å velge fagkombinasjoner. Studentene kan velge svært ulikt allerede i første semester, noe som begrenser muligheten for koordinering og tilrettelegging for det sosiale miljøet.

 

Liten arbeidsdeling

En annen følge av at studentene skal ha anledning til å velge mest mulig tverrfaglig er at man har veldig mange fagområder ved samme universitet. Spesielt i Sydney var det lite arbeidsdeling mellom universitetene i og med at alle tilbyr ”alt” i konkurransen om studentene.

 

Utveksling

Min erfaring var ikke at de ”beste” universitetene var de som best tilrettela studiene for studentene. Snarere kunne det virke som om det var et motsatt forhold mellom de mest populære studiestedene og oppfølging. Dette kommer trolig av at dyktige søkere har gode studievaner og en klar motivasjon og de trenger ikke samme grad av oppfølging.

 

Dessuten er jeg usikker på om Universitetet i Bergen kan sammenlignes med de beste lærestedene i Australia som i stor grad sammenligner seg med Oxford, Yale, Harvard og lignende.

 

Det bør derfor benyttes noe tid på å finne egnede institusjoner til et eventuelt utdanningssamarbeid. De ”nest beste” lærestedene driver også forskning av høy kvalitet samtidig som de har bedre holdninger til oppfølging av studenter. Dette vil sikre et bedre utbytte hos de som reiser ut på kortere opphold. Av de universitetene jeg besøkte vil jeg anbefale UoW. Men jeg vil ikke utelukke et samarbeid med noen av de fire universitetene selv om jeg nok vil være forsiktig å sende de mest uselvstendige til UoS, UNSW og spesielt Macq


 

Praktiske erfaringer

 

Byene

Sydney er en by med 4 millioner innbyggere. De fleste bor i eneboliger spredd utover et stort areal. Sentrum av Sydney er overkommelig i størrelse slik at man kan gå de fleste steder.

Sentrum har et svært variert tilbud innen kultur, underholdning, shopping, restauranter og lignende. Det er høy aktivitet til ut på natten alle dager i uken.

Veisystemet i Sydney imponerte ikke. Byen har tydeligvis vokst fortere enn planleggerne har maktet å følge med. En buss/taxi tur tok lang tid pga. alle lyskryssene som måtte passeres. Det var lite utbygging av motorveier inne i Sydney. Derfor var tog et svært raskt alternativ der det gikk.

 

Wollongong er en by som på papiret har 250.000 mennesker, dvs. større enn Bergen. Bosetningen er imidlertid spredd over et stort område og det eksisterer en rekke lokale handlesenter. Skal befolkningen oppleve noe spesielt tar de tog eller bil den timen/halvannen det tar til Sydney. Dette medfører at selve Wollongong sentrum er lite og kan mer sammenlignes med Voss enn Bergen i tilbud og aktivitetsnivå.

 

Økonomi

Jeg reiste ned på et svært gunstig tidspunkt hvor høyt rentenivå i Norge gav god vekslingskurs mot australske dollar. Det meste kostet derfor under det halve av det jeg vanligvis betaler i Norge. Prisvariasjonene er derimot store, og det finnes en større kjøpesterk gruppe, og derfor også mange varer/tjenester som prises på nivå med Norge og høyere.

 

Bolig / Infrastruktur

I Sydney benyttet jeg en privat løsning i et leilighetsbygg, med alle nødvendige fasiliteter til en rimelig penge. Leiligheten var i gangavstand til UoS og Sydney sentrum.

Jeg fikk disponere et eget kontor ved UoS med alt nødvendig utstyr. I tillegg benyttet jeg et variert tilbud av rimelige internettcafeer i Sydney sentrum på kveldstid for å kunne kommunisere i samtid med UiB.

I Wollongong leide jeg meg inn på universitetets eget leilighetsbygg for gjester inne på campusområdet. Her var det god plass med alle nødvendige fasiliteter. Også i Wollongong fikk jeg til disposisjon et eget kontor med alt nødvendig utstyr.

 

Klima

Jeg kom til Sydney i sol og 30 grader pluss. Da hadde det vært over 40 uken før, og det hadde vært flere måneder med tørke. Men de fleste lokaler og kontorer er utstyrt med air-condition, noe som var avgjørende. Etter en uke kom det noen regnbyger som raskt igjen ble erstattes med sol. I min tredje helg kom imidlertid store nedbørsmengder under min biltur til noen nasjonalparker.  Folk jublet da regnet kom.

 

Folk

Jeg oppfattet de jeg møtte som hardt arbeidende, imøtekommende og romslige. Det var lett å etablere kontakter, og få organisert møter. Personlig opplevde jeg ikke noen kulturkrasj, eller problemer med å bli forstått.

 


Besøkte universiteter

 

 

 

University of Sydney (UoS)

UoS er det eldste universitetet i Australia, med oppstart i 1850. Det er kanskje også det mest prestisjefylte, og er det universitetet som henter inn mest offentlige forskningsmidler. UoS kniver med UNSW om å rekruttere de beste studentene i Sydney–regionen. Det er stor bredde i fagtilbudet og det finnes utdanninger innen det vi i Norge har ved høgskoler, som jordbruksutdanning, ingeniørutdanning og bedriftsøkonomi. Dette i tillegg til tradisjonelle universitetsutdanninger. UoS har 42.000 studenter hvorav 5.000 er fra utlandet, og det er totalt ca. 5.500 ansatte. UoS er organisert i fire nivåer med colleger mellom fakultet og sentralnivået.

 

Generelt om studentservice

Det var tydelig at det hadde foregått mye nybrottsarbeid innen studentservice på 90-tallet. Nå syntes det som om ledelsen var tilfreds med situasjonen, og det var nå mindre fokus og ressursbruk på denne typen oppgaver.  UoS var nå langt mer opptatt av å gi tid og ressurser til forskningen, noe som illustreres med at semesteret startet en uke seinere. Også bemanningen på de ulike serviceenhetene så ut til å gå ned, selv om studenttallet fortsatt var i vekst.

 

Organisering

I Australia  har man en todeling av servicetilbudet i en studentunion (ala samskipnadene) og mer akademisk baserte spesialtjenester. Alt er imidlertid en del av universitetene.  Studentunionen styres av studentene som arrangerer konserter og andre sosiale evenementer.  Alt det formelle som registrering, oppmeldinger og eksamener er ved UoS knyttet til  ”Student centre”.  Boligformidling, barnehager og sosialrådgivning  er organisert sammen med læringssenteret til en enhet som  ble kalt ”Student service”. Her regnet de også med at Karrieresenteret vil tilknyttes når ulike personalforhold er avklart. Rekruttering og markedsføring er knyttet til en egen enhet.

 

Læringssenteret - ”Learning centre

 Senterets hovedfunksjon er å sikre at studentene tilegner seg generelle ferdigheter i tillegg til fagene. Dette kan dreie seg om alt fra skriving og presentasjon til tidsplanlegging og eksamensstrategi. Dette ble gjort gjennom spesielle kurstilbud, personlig oppfølging og i samarbeid med fagmiljøene for å implementere slike ferdigheter i det ordinære undervisningstilbudet. En del var lagt ut som selvstudium på nettet. Man fokuserer på ulike ferdigheter på ulike nivåer i studiene, slik at de hadde egne kurs på hovedfagsnivå. Ingen av kursene gir formell kompetanse.

 

Kontor for utenlandske studenter - International Student , Services Unit

Denne enheten hadde ansvar for informasjon, veiledning og mottak av utenlandske studenter. Denne enheten er kanskje den som har fått størst vekst i oppgaver i og med at det er gruppen utenlandske studenter som har økt mest. (Blant annet antallet skandinaver). I 2002 var det registrert over 5000 utenlandske studenter ved UoS. Brosjyrematerialet er omfattende og kan muligens gi en del tips og ideer både til de som tar imot utenlandske studenter og de som tar imot ordinære studenter ved UiB .

 

 

Læringssenteret i matematikk - ”Mathematics Learning centre

 I tillegg til et generelt læringssenter hadde UoS et eget Læringssenter i matematikk.  Senteret var tilgjengelig for alle studenter ved UoS som ikke hadde nødvendig bakgrunn i matematikk. Her var det tilbud om individuell veiledning i å finne ”hullene” og finne relevante måter å fylle slike hull igjen. Det ble arrangert støtteundervisning til eksisterende matematikkemner, gjerne i egne organiserte grupper. I tillegg samarbeidet senteret med enheten for etter- og videreutdanning i å tilby et betalingskurs i matematikk for dem som ikke hadde matematikk i videregående skole. Senteret lå fysisk nært opp til Matematisk institutt.

 

Institute for Teaching and Learning

UoS har i tillegg til Læringssenteret et eget institutt for undervisning og læring. Instituttet skal sikre at alle ansatte har den nødvendige opplæring for å drive undervisning og skal kvalitetssikre undervisningen. Dette instituttet har sitt hovedfokus rettet mot de ansatte, mens Læringssenteret er mer rettet direkte mot studentene.

 

Karrieresenteret

Karrieresenteret ligger for seg selv i utkanten av campus. I forhold til mange andre deler av UoS virket senteret noe neglisjert. Liten bemanning, mindre bra lokaler og lite integrert mot annen virksomhet. Som mange andre Karrieresentre er det vanlig å benytte psykologer  og sosionomer i stillingene, men det var ikke absolutt og det hadde vært personale tidligere med utdanning fra eksempelvis realfag. Det var imidlertid vanlig å sende fagspesifikke karrierespørsmål videre til fagmiljøene. I Australia har man en del aktive sentrale instanser innen karrierespørsmål. Karrieresenteret ved UoS baserte seg mye på materiale og internettsider fra slike sentrale aktører. Samtalen med assisterende direktør viste at idealisme og mye hardt arbeid var avgjørende for å holde ting gående. Senteret måtte delfinansiere sin virksomhet med midler fra næringslivet.

 

Studentrekruttering og markedsføring

UoS har valgt å la  Studentrekruttering og markedsføring være en helt egen enhet med en ung, dynamisk og buisness-like leder. All førstekontakt med søkere ble gjort av et spesialtrent korps av studenter. De samme studentene figurerte i skriftlig materiell som rollemodeller og for å gi et personlig touch. Også skolebesøk og messer ble gjennomført av disse studentene. Dessuten hadde disse studentene ansvaret for å oppdatere en database over alle som henvendte seg, slik at UoS skulle kunne følge opp med mer informasjon seinere. Avdelingen arrangerer seminarer for søkere og foreldre i ulike faser av skoletiden. Økt søkning til UoS de to siste årene ble tilskrevet denne satsningen som startet i 1999.

 

Psykolog og sosialrådgivning (Counselling Service)

Psykolog og sosialrådgivning var knyttet til enheten for Studentservice. Her var det  kun psykologer og sosionomer, med i alt 4,4 stillinger til å ta seg av 42.000 studenter.  Det synes likevel som om bemanningen var tilstrekkelig siden de kunne ta timebestillinger innen 5-10 dager selv på det travleste og det var anledning til korte ”drop in” samtaler fortløpende. Trolig fører selekteringen ved inntak til at de fleste studentene er velfungerende mentalt og sosialt, noe som stiller mindre krav til en slik enhet. Enheten drev en del forebyggende arbeid ved å gi ut små brosjyrer. En brosjyre som hadde tittelen ”Procrastination”, viste til hva man kunne gjøre for å komme i gang med arbeidet istedenfor å utsette. Det blir også vist til hvem som kunne hjelpe med problemet. En annen hadde tittelen ”Are you thinking about dropping out of university?” og viste til ulike årsaker, løsninger og hvem som kunne assistere.

 

Alumniorganisasjon (Development Services)

UoS har registrert 130.000 ferdige kandidater i sin alumnidatabase. Dette arbeidet bestod først og fremst i å administrere denne databasen, sende ut et nyhetsmagasin 2 ganger i året og samle inn gaver til studentstipend og virksomheten ved UoS. Det var opp til de enkelte institutt og fakulteter å arrangere sosiale sammenkomster og lignende. Å komme inn i lokalene til de som arbeidet med alumni var som å komme inn i kontorlandskap i en bank eller et forsikringsselskap her hjemme. Alt var svært formelt og forretningsmessig.

 

 

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (The Faculty of Science)

Fakultetet inkluderer alle de samme fagene som MN-fak (UiB), men i tillegg inngår anatomi/fysiologi og psykologi. Det er ansatt ca. 300 i vitenskapelige stillinger og det er registrert i overkant av 4000 studenter. Fakultetet inngår i et tredje nivå under College of Sciences & Technology. Fakultetet er i sin tur en paraply over en rekke institutter som kalles Schools eller Departments og flere ulike sentre.  Instituttene er av varierende størrelse, men er i regelen store i sammenligning med våre institutter. Dette går både på ansatte og studenter. Sentrene har ulik bakgrunn, og i noen tilfeller skyldes det møteplasser mellom ulike fagdisipliner. Eksempelvis The University of Sydney Institute of Marine Science (USIMS).

 

Oppfølging av studenter

Faculty of Science har siden 1997 tilbudt et lignende opplegg som ”Vi bryr oss!”. Dette har imidlertid vært et valgfritt tilbud, og har heller ikke vært koordinert i samme grad opp mot undervisningen. Fakultetet mener imidlertid å kunne måle positive effekter for de studentene som har deltatt. Nå er det relativt få studenter som velger dette tilbudet som går over en dag i forkant av semesterstarten.

 

Påmelding til emner

Studentene, også de helt nye,    melde seg til emner i måneden før semesterstart. Da må de komme inn på universitetet og registrere seg. I denne perioden tar de vitenskapelig ansatte vakter med studieveiledning for å hjelpe studentene til å finne de rette emnene for seg. Valgmulighetene er mange og det var et generelt inntrykk at mange studenter valgte om i starten av semesteret. Det var ingen som mente at dette var en fullgod ordning for påmelding.

 

Utveksling

UoS har et tett utdanningssamarbeid med flere Europeiske universiteter. Spesielt var samarbeidet med Universitetet i Göteborg sterkt. De er ikke avhengig av slike samarbeid, men er trolig ikke negative dersom det hele tar utgangspunkt i felles faglige interesser.

 

Mitt besøk

Jeg besøkte UoS i to perioder. En i starten og en i slutten av februar. UoS hadde dette året utsatt studiestarten en uke slik at jeg ikke fikk anledning til å ”sitte inn” på noen arrangementer slik jeg hadde planlagt. Jeg bodde i gangavstand til campus og benyttet meg av ulike kafeteriaer/restauranter, butikker og lignende. I helgene besøkte jeg Blue Mountains og diverse badestrender.

 


University of Wollongong (UoW)

 

 

UoW ble opprettet i 1951 som en campus under UNSW. I 1975 ble UoW et eget universitet og har i dag selv flere lokale campuser plassert spesielt rundt i Illawarra regionen, men også i Dubai (Forente arabiske emirater). UoW har mer en regional oppgave innen utdanning og forskning og blir ikke nevnt blant de ”ypperste” universitetene. Dette på tross av at de nylig i flere år ble utnevnt til årets universitet både innen forskning og undervisning. At UoW ikke er nevnt blant de ”ypperste” skyldes nok først og fremst at de er mindre selektive ved inntak av studenter. Faglig er UoW spesielt sterke innen Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, men er også tunge i flere andre teknologiske felt. De er også tunge i forskning på tilrettelegging for ulike sosiale grupper, eksempelvis Aboriginerne, den lokale urbefolkningen. Dessuten foregår mye av forskningen innen temaene miljø og klima. Det er rimelig stor bredde i utdanningstilbudet, men det store volumet går innen kortere praktiske bachelorutdanninger som ingeniør og lærer. UoW har over 14.000 studenter og 1500 ansatte. Når også Dubai campus inkluderes har UoW 2600 utenlandske studenter. Campus er utformet med mye parkområder, og selv om det er mye betongbygninger er dette et svært trivelig universitetsområde. Mitt hovedargument for å besøke UoW er deres vellykkede arbeid med å integrere ferdighetstrening i hele utdanningsløpet.

 

Generelt om studentservice

Det var merkbart større fokus på oppfølging av studentene ved UoW enn ved de øvrige lærestedene jeg besøkte i Sydneyområdet. Med dette mener jeg at institusjonen som helhet relativt sett var mer bevisst og brukte mer ressurser på dette arbeidet enn de øvrige institusjonene. Trolig skyldes dette at UoW er mindre selektive ved opptak, noe som skaper større behov for tilrettelegging for ulike behov blant studentene.

 

Organisering

Viljen til å følge opp studentene var såpass utpreget at det kunne synes som om det var en del overlapp i arbeidsoppgavene til ulike instanser. Spesielt var det overlapp mellom ulike deler av Studentunionen og Student service enheten, men også her var det en overlapp (samarbeid?) opp mot et Læringsutviklingssenter som hadde som hovedoppgave å følge opp lærerne. I tillegg til disse er det en egen enhet for Studentadministrasjon som håndterer alle formaliteter med registreringer og påmeldinger.

 

Enhet for Studentservice

Som ved UoS var dette en overordnet enhet for alle tilbud som var rettet mot studentene.

Enheten hadde en svært liten administrasjon, og faglig ledelse som hadde anledning til å trekke i de fleste tråder i det å tilrettelegge for studentene. Gode resultater har også vakt oppmerksomhet i andre deler av verden. Lederen Greg Hampton var derfor spesialinvitert til å holde et eget seminar under årets Freshmen konferanse i Vancouver, Canada.

Nedenfor har jeg beskrevet nærmere noen av enhetene som ligger innunder enhet for studentservice. I tillegg kommer en enhet for funksjonshemmede og en enhet for minoritetsgrupper

 

PASS (supplemental instruction/peer learning communities)

Dette er et program som tar utgangspunkt i ”Supplemental instruction (SI)” utviklet ved University of Missouri – Kansas City – USA. Hovedpoenget er å trene eldre studenter til å drive støtteundervisning og være rollemodeller i emner med spesielt høye stryktall. Opplegget er frivillig for studentene og kommer i tillegg til det ordinære opplegget. Ved UoW var det en person som koordinerte og trente de studentene som skulle gjøre jobben.

 

Læringsutviklingssenter (Learning Development)

Dette er parallellen til Læringssenteret ved UoS, og har en rekke tilbud rettet direkte mot studentene. Den store forskjellen mot UoS er at arbeidet er mye mer integrert med det som skjer på fakulteter og institutter. Spesielt har man arbeidet mye med å utvikle den totale studieplanen slik at ulike emners læringsmål innholder ferdighetsmål på lik linje med kunnskapsmål. Spesielt fokuserer man på språklige ferdigheter som skriving, presentasjon osv. Ofte har de som utfører arbeidet hovedfag i engelsk litteratur, og de arbeider spesifikt opp mot et eller to fagmiljø. UoW har valgt å starte dette arbeidet i noen fagmiljøer med tanke på å få dem til å bli mest mulig selvgående før man går inn i nye fagmiljø. Det viser seg imidlertid at prosessen tar lang tid, og det har nå vært brukt over 5 år i noen miljøer

 

Psykolog og sosialrådgivning (Counselling Service)

Psykolog og sosialrådgivning var også knyttet til enheten for Studentservice som ved UoS og minner mye om tilsvarende service der.

 

Kontor for utenlandske studenter - International Student Advisers

Denne enheten som også var underlagt ”Student service” hadde ansvar for informasjon, veiledning og mottak av utenlandske studenter. Også ved UoW har denne enheten fått stor vekst i oppgaver i og med gruppen utenlandske studenter som har økt mye. (Blant annet antallet skandinaver). Brosjyrematerialet er omfattende. Her fikk jeg et konkret eksempel på at det ikke er bare bare å reise til andre siden av jordkloden. Veilederen jeg snakket med hadde nettopp tatt avskjed med en norsk jente som hadde returnert til Norge etter bare en uke.

 

Karrieresenteret

Karrieresenteret var nylig blitt plassert sentralt i et område studentene ofte gikk forbi. Det var nyoppusset med lekkert interiør. Organisatorisk var det underlagt ”Student service”, men lå i et område med mange av tilbudene fra ”Student union”. Bemanningen var på størrelse med den i UoS som hadde tre ganger så mange studenter. Dessuten er det nok et mindre behov for den tjenesten her hvor de fleste tar korte treårige utdanninger som lærer og ingeniør og det derfor er færre valgsituasjoner. Ellers var det interessant at dette senteret var spesielt opptatt av å benytte en del analysemetoder utviklet i Finland (CareerStorm). For øvrig henviste også dette senteret til den sentrale australske tjenesten på området.

 

Unicenter

Også UoW har et Unicenter som står for de fleste velferdstilbudene. En underenhet kalt ”Centre for student development” arrangerte ulike tilbud, slik at studentene skulle trene på ulike ferdigheter i fritiden. Dette så i stor grad ut til å overlappe med oppgavene til Karrieresenteret.

 

Internasjonalt kontor

Som de fleste andre australske universiteter har også UoW stor aktivitetet i å rekruttere utenlandske studenter. I tillegg til studenter som tar hele studiet ved UoW deltar også UoW i ulike nettverk for utveksling av studenter. Både UoW og UiB deltar i Utrecht nettverket, UiB som det eneste norske.

 

Mitt besøk

Jeg bodde på campus og benyttet meg av ulike kafeteriaer/restauranter, butikker, svømmehall og lignende. Jeg observerte mottaket av nye internasjonale studenter. Med lånt sykkel fikk jeg sett sentrum av Wollongong og ulike badestrender. En helg med leiebil gav meg et inntrykk av omgivelsene sør og øst for UoW.

 


 

Macquarie University (Macq)

 

 

Macquarie University var nytt i 1967 og var da et radikalt nytt universitet med annerledes organisering og undervisning. Mye av dette nye har imidlertid forsvunnet med tiden etter hvert som økonomien ble dårligere og studenttallet økte dramatisk. Organisatorisk skulle det det i utgangspunktet bare være ett sentralnivå og ett nivå med institutter. Etter hvert som antall institutter og enheter vokste innså man imidlertid at det var behov for ny organisering, og det er faktisk blitt to nye nivåer, slik at det nå er fire nivåer på samme måte som for eksempel ved UoS. Macq skyr imidlertid betegnelsen fakultet og har heller kalt dem divisjoner. Også undervisningen skulle være annerledes med tett oppfølging og mye lærerkontakt. Økt antall studenter har nok også på dette området redusert mulighetene til oppfølging. Det som imidlertid gjenstår er studentenes muligheter til å velge fagkombinasjoner på tvers av fagene (dette var også en av årsakene til at de ikke hadde fakulteter). Det er fullt mulig å sette sammen utdanningsprogrammer med eksempelvis juss, matematikk, geologi, filosofi, adm.org og tysk. Dette er det også vanlig at studentene gjør. Det var ganske grunnleggende at studentene ikke skulle styres i sine valg, og det ble eksempelvis diskusjoner når studieopplegg mange studenter tidligere har valgt ble presentert skriftlig for nye studenter.

 

Økonomisk sliter Macq, noe som medfører et større behov for å innhente betalende studenter fra utlandet. Av de 27.000 studentene er 5.100 utenlandske. Til å ta seg av alle disse studentene er det i underkant av 1600 ansatte. Dette gir nesten 17 studenter for hver ansatt, mens UoS har et forholdstall på 8, UNSW på 7 og UoW på 9. Til sammenligning har vi ved UiB oppgitt 17.000 studenter og 2.500 ansatte, noe som gir et forholdstall på i underkant av 7. Så mange studenter på hver ansatt ved Macq må gi den enkelte ansatte et stort arbeidspress, og det store antallet utenlandske studenter må også medføre økt arbeidsbelastning pga. språk og kulturelle problemer. Høyt fokus på valgfriheten burde også tilsi større muligheter til oppfølging fra de ansatte. Trolig medvirker det store arbeidspresset til at Macq er tredjevalget for australske studenter i Sydney, etter UoS og UNSW.

 

Campus ligger i landlige omgivelser ca. 30 minutter med tog øst for sentrum av Sydney. Byggene bærer preg av at de ble bygget i 60- og 70-årene, og burde nok vært noe oppjustert.

 

Utveksling

Macq holder et høyt faglig nivå og er en mulighet for de som ønsker spesielle fagkombinasjoner. Macq sliter imidlertid med noe svakere økonomi, og det er nok for mange studenter for hver ansatt. Studenter som sendes til Macq bør derfor ha evne til å finne frem på egen hånd og ha gode sosiale egenskaper.

 

Mitt besøk

En svært tørr dag på campus hvor jeg intervjuet ansvarlig sosionom om fadderordningen, dekanen ved ”Divisjon of Environmental and life Science” og dekanen ved”Humanities”.

 

 

 

 


University of New South Wales (UNSW)

 

 

 

 

 

 

UNSW ble formelt opprettet i 1949, men har sine røtter i Mechanics Institute som startet opp i 1843. Universitet har 9 fakultetet og 75 schools i tillegg til ulike sentre med totalt 5000 ansatte. Fagtilbudet er bredt for de 40.000 studentene hvorav 8800 fra utlandet. UNSW ligger for tiden etter med å rekruttere like mange av de dyktigste studentene som UoS.

 

UNSW ligger 20 minutter med buss SØ for Sydney sentrum.

De siste 10-årene har det skjedd en fullstendig renovering av bygningsmassen, og campus fremstår i dag både velegnet og moderne. Campus er tydelig avgrenset fra annen bebyggelse. Med ny ledelse det siste halvåret ser det ut til at UNSW igjen vil øke fokuset på undervisning og studentservice.

 

Generelt om studentservice

UNSW har i dag ingen overordnet ledelse for enheter innen Studentservice. De har derimot endel møter mellom lederne for de ulike enhetene. Av tiltak var en omfattende orienteringsuke med mange foredrag og sosiale aktiviteter. De er også svært ivrige på å utvikle sitt fadder- eller menthorprogram.

 

Mitt besøk

Jeg forhørte meg spesielt om fadderordningen og om Alumniorganisasjonen. I tillegg var jeg til stede noen dager under orienteringsuken og observerte fadderne i arbeid. Dessuten deltok jeg på et møte for foreldre/ektefeller/samboere og et overordnet orienteringsmøte for nye studenter.

 

Utveksling

UNSW har vært et søkeralternativ i Samordnet Opptak for medisinstudenter. De har allerede en rekke utvekslingsavtaler med Europeiske universiteteter, også med Universitetet i Oslo slik jeg forstod det. UNSW er derfor trolig ikke så opptatt av å opprette avtaler med nye universiteter.